hits

Bikinikropp?

Jeg har lagt veldig merke til de siste dagene at på de fleste blogger, Instagram og generelt sosiale medier så er det veldig mye perfekte «bikinikropper» om dagen, men hva er egentlig en perfekt bikinikropp spørr jeg da meg selv? For det burde jo være slik at hvis man har en kropp og en bikini så har man jo en fin bikinikropp. Men sånn er det ikke i dag med alle skjønnhetsidealer osv, men sånn syns jeg det burde bli så da vil jeg være en av de som sier at jeg har en perfekt bikinikropp selv om kroppen min langt i fra er perfekt, jeg burde nok egentlig ha gått ned 30 kg for å nå dagens idealer. I stad tok jeg et fint bilde av meg selv, men brukte over en time på å vurdere om jeg skulle tørre å legge det ut, jo fordi jeg var i bikini og kroppen min ikke er så veldig perfekt. Men det burde ikke vært sånn, jeg burde postet bilde med en gang fordi jeg hadde lyst ikke fordi jeg var redd for hva andre skulle tenke. Til slutt tok jeg motet til meg å la ut bilde på Instagram, og skal være litt ekstra tøff å poste det her og nå.

Utenom det har det ikke skjedd mye i det siste, stått opp tidlig hver dag og solet meg og bada i et lite tjern rett utenfor leiligheten. I morgen får jeg utdelt eksamen, som varer i en uke. Så det blir spennende, tror med andre ord dere ikke hører noe fra meg på bloggen på en ukes tid pga eksamen. Men jeg kommer tilbake så fort jeg har noe interessant å skrive om.

Ha en fin kveld! (Eller natt kan jeg vel kalle det nå)

Sofus

Sofus
Tenkte å teste ut den nye story funksjonen, så da poster jeg et bilde for å se hvordan det funker.

I feel pretty

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra kino med Helen, og vi så filmen I feel pretty som fikk meg veldig inspirert til å skrive et blogg innlegg igjen. Men før jeg skriver innlegget som jeg har tenkt i hodet mitt angående den filmen, selvfølelse og livet generelt tenkte jeg å skrive litt kort om hvordan det går med meg og hvordan den siste tiden har vært. Akkurat nå så går det veldig bra selvom fremtidsplanene er litt usikre, eller planene er ganske sikre, men om alt går etter planen er jo ikke helt sikkert. Tror jeg har skrevet det før, men planen min er i hovedsak å starte å studere økonomi og administrasjon på Ås. Men for at det skal gå må jeg få økonomisk støtte og først og fremst komme inn på studiet. Men jeg har hvertfall fått tildelt bolig på Ås så det er jo en start.

For en liten stund siden nå hadde jeg en periode som ikke var så veldig bra, jeg var hypomanisk. Det er ikke like ille som å være manisk men jeg gjør ganske mange dumme valg når jeg er hypoman. Bruker mye penger blant annet, og andre ting som ikke er særlig smart. Men heldigvis så varte det veldig kort og det ble ikke så ille som jeg ofte frykter så det er jo hvertfall bra.

Utenom det så har livet mitt vært veldig bra og ganske perfekt i det siste. Tenkte å legge med noen bilder jeg har tatt den siste tiden så kan dere se i bilder hva som har skjedd. Så skriver jeg resten av innlegget under bildene.

«I feel pretty» er noe jeg mener at alle burde tenke om seg selv, uansett om du er tynn, feit, lav, kort, bred, smal osv.. Alle er vakre på sin egen måte og selvtillit gjør deg vakker. Med en lite dose selvtillit kan du klare alt du selv vil, hvis du tror selv at du er bra vil andre og tro det om deg. Det er det jeg elsket med den filmen, at selvom hun ikke hadde forandret seg noe og så helt lik ut fikk hun den super bra selvtilliten fordi hun trodde drømmen hennes om å bli pen hadde gått i oppfyllelse. Med den dosen selvtillit fikk hun seg drømmejobben, kjæresten og gikk hennes vei. Hvis dere ikke har fått sett filmen enda anbefaler jeg virkelig å dra å se den hvis du liker komedie og sånne type filmer. Jeg syntes hvertfall den var veldig fin og bra. Skal ikke skrive så veldig mye mer for da røper jeg nok filmen for de av dere som har lyst til å se den.

Som jeg sikkert har sagt 100 ganger allerede, har jeg veldig lyst til å bli flinkere til å blogge. Problemet mitt er at jeg sliter litt med hva jeg skal blogge om, så hvis dere vil at jeg skal blogge mer sleng gjerne med en kommentar om hva dere vil jeg skal blogge om? Skal prøve å få til å blogge litt fremover hvertfall, men skal ikke love dere for mye for vet aldri om jeg faktisk klare å holde det jeg lover.

Dette er det ikke ofte dere ser, at jeg smiler med tenna. Får alltid beskjed om at jeg må slutte å smile så «tullete» å starte å smile med tenna, men føler ikke jeg blir noe fin når jeg smiler med tennene. Men her får dere se i hvertfall, hehe.

Jeg har flyttet og operert

På fredag flyttet jeg ut hjemmefra, flyttet inn med to kolleger på Lørenskog. Veldig deilig å komme seg ut fra barndomshjemmet og klare seg på egenhånd. Skal legge ut noen bilder av leiligheten i et innlegg snart!

Det får bli med dette bildet for denne gang frem til jeg har fått ryddet og ordnet litt. Men her er da sovekroken min.

Så har jeg vært så heldig å fått blomster siden jeg opererte på onsdag. Litt usikker på om jeg har fortalt det men jeg har ganske lenge slitet med gallestein. Så nå har jeg endelig operert ut galleblæra for å bli kvitt plagene.

Vil igjen beklage for at jeg ikke har vært så flink til å blogge i det siste! Har vært så mye som har skjedd, men skal prøve å bli litt flinkere. Kanskje ikke denne uka med tanke på eksamen på fredag! Men jeg kommer sterkere tilbake etter eksamen.

Bursdag og kos

I dag har jeg vært i bursdagsselskap til fetteren min, kusina mi og onkel. Så sov jeg bare frem til jeg dro dit, ble litt sent i går så sov til 14 i dag. Det var super koselig i bursdag. Nå bare slapper jeg av i senga med farmen kjendis og litt kake rester fra i går.

Kan dere som leser bloggen min vær så snill å komme med noen tips til hva jeg kan blogge om? Sliter veldig med å komme på noe spennende å blogge om. Er jo ikke akkurat veldig kult å bare høre på hva jeg gjør om dagen, det kan bli litt kjedelig i lengden. Så tar i mot all tips med stor takknemlighet.

Ja jeg vet at øyenbrynene mine ikke ser helt perfekte ut når de begynner å flasse av skorpa, men sånn er det bare i noen dager før hele skorpa har falt av.

Latter!

Nå er jeg, Linda og Jeanette på latter! Vi skal på forestilling 23 og tar et par glass vin før!

Hva gjør dere i kveld?

Hverdagssminke

Skrev et liknende innlegg for en liten stund siden, men har byttet ut meste parten av sminken min. Så da tenkte jeg å vise dere hva jeg bruker til hverdags. Bruker mer og litt annen sminke når jeg skal ut på byen eller noe spesielt, kan sikkert lage et innlegg om det senere.

Øyenbrynene mine har fått litt skorpe nå, derfor de ikke ser helt perfekte ut. Sånn ser jeg da ut med vanlig sminke, har ikke fikset hår eller noe.

Nå skal jeg ordne meg litt i stand til å feire pappa i dag, han har bursdag så vi skal ut å spise en liten gjeng og så senere dra hjem hit for å spise kaker. Etter det i kveld skal jeg på latter med Linda og Jeanette, skal prøve å få blogga litt senere i dag og, men er ikke sikkert det blir tid til det.

Lærer aldri...

Noe jeg syntes er sykt irriterende med meg, er at jeg alltid sier før jeg skal noe at nå skal jeg være flink til å ta masse bilder så jeg kan legge ut på bloggen. Det sa jeg selvfølgelig i går og, men endte opp med ett bilde fra minigolfen som ble bra og det er ikke av at vi spiller en gang.

Men jeg hadde en super fin dag, som dere sikkert så i går starta jeg og Linda kvelden på olivia med veldig god pizza og rødvin. Etter det dro vi til Oslo camping og tok noen øl mens vi venter på Dennis og Chris. Når de kom spilte vi minigolf, og jeg kom faktisk på 2.plass!! Når vi var ferdig å spille dro vi videre ut på Heidis før jeg dro hjem ved 2 tiden.

Jeg har kjøpt meg selfielys! Har ikke på noe sminke men føler meg alikevel fin med det lyset. Har aldri skjønt hvorfor folk har hatt det før og hva som har vært poenget. Men nå som jeg har fått det selv er jeg helt dilla, bildene blir jo så mye finere! Sorry for at jeg ikke har blogget før i dag, stod opp veldig sent og så dro jeg på jobb 15 så har rett og slett ikke hatt tid.

Sliter litt med hva jeg skal blogge om, er super gira på å blogge bare sliter litt med hva jeg skal skrive om. Så kom gjerne med noe tips til hva dere syntes er spennende å lese!

Olivia og minigolf

Nå sitter jeg på olivia med Linda og etterpå skal vi spille minigolf på oslo camping!

Tinder tabba

Tenkte å skrive om noen som har oppholdt meg og tiden min siden mai i fjor. I mai så møtte jeg en gutt på tinder, som jeg ganske fort ble veldig forelsket i. Han hadde alt det som jeg var ute etter, i mine øyne var han rett og slett perfekt. Jeg ble blind på kjærlighet og så kanskje ikke hvor mye dette «forholdet» (vi var aldri sammen) ødela meg psykisk. Vi var av og på fra mai frem til for et par uker siden. Problemet var bare at alt var på hans premisser, vi kunne bare møtes og snakke når det passet han. Når jeg ser tilbake på det tenker jeg nok egentlig at han bare var ute etter sex, fordi han sa hele tiden at han ikke var klar for å binde seg. Han kunne ganske ofte si at han var glad i meg osv, men jeg vet faktisk ikke om dette er noe han mente eller om det var for å manipulere meg til å fortsette å være hos han. Han var generelt veldig manipulerende, hvis noe begynte å gå dårlig eller jeg var sur eller lei meg, så sa han alltid de rette tingene for at jeg ikke skulle gå i fra han. Noe av det aller værste som skjedde var at han faktisk drev på med en annen jente og hadde sex med hun midt oppi alt dette, jeg kan ikke si at han var utro men det føltes sånn ut for i mine øyne var han min. Det er så vanskelig å sette ord på alt som har skjedd, fordi det har vært så mye. Men nå er han slettet fra livet mitt og jeg er helt ferdig med han, dette er noe jeg har sagt mange ganger fordi jeg mange ganger har vært «helt» ferdig - men denne gangen er det noe jeg faktisk mener. Jeg klarer ikke lenger lever med noe som er så ustabilt, selv om jeg virkelig ønsket at det skulle bli noe ordentlig mellom oss! Jeg ble veldig dårlig av dette forholdet, på vei til å bli skikkelig manisk. Heldigvis så fikk jeg nye og sterkere medisiner som fikk meg ned igjen veldig fort og jeg rakk aldri å bli ordentlig manisk. Vet ikke helt hva som skjedde som gjorde at det ble ordentlig avsluttet denne gangen. Men en dag hadde han plutselig slettet meg på Snapchat så jeg bestemte meg bare for å slette han jeg og. Vi har ikke hatt noe kontakt etter det. Denne gangen ble jeg faktisk ikke lei meg over at det ble slutt, jeg var såpass ferdig og lei at jeg ble mer letta over at det tok slutt enn det jeg ble lei meg.

Syntes egentlig det er litt skummelt å poste dette innlegget, mest for at jeg er redd for at han skal lese det og ta kontakt. Men dette er noe som har tatt opp så mye av min tid at jeg føler at det er noe jeg burde dele med dere. Kanskje det er noen der ute som leser dette og har opplevd det samme som meg. Han er forresten mye av grunnen for at jeg ikke har blogget i det siste, har brukt all min tid og energi på han så bloggen har rett og slett ikke blitt prioritert. Nå som jeg er ferdig med han skal jeg bli flinkere til å blogge.

Jeg følte meg helt aleine...

I perioden rett etter jeg ble skrevet ut fra psykiatrien, og nesten helt frem til jeg starta på skolen i sommer følte jeg meg helt aleine og ensom. Jeg var ikke helt aleine sånn egentlig, hadde jo familien min og to veldig gode venner. Men jeg hadde ingen venner å være med på fritiden og henge med, som gjorde at jeg ofte bare ble liggende hjemme i senga for meg selv. Hun ene venninna mi har to barn, og hadde sjeldent barnevakt og hun andre hadde en stor vennegjeng hun var med og studier, og siden jeg ikke var en del av den vennegjengen så ble det til at jeg sjeldent så hun og. Dette var en tid som jeg rett og slett ble litt deppa igjen, jeg følte meg veldig nedfor og hadde lite energi til å gjøre noe. Det var ikke sånn hele perioden, for det er jo en ganske lang periode fra november 2015- august 2017. Hadde mange bra stunder og perioder inni den lange perioden med ensomhet! Hadde jo mange venner før jeg ble syk, men sykdommen og manien ødela de fleste vennskapene jeg var i. Men nå har jeg det kjempe bra, kunne egentlig ikke hatt det bedre. Har ikke mange venner den dag i dag heller, men har nok til at jeg har det bra. Hvis det er noen der ute som har det sånn som jeg hadde det, vit at det ofte blir bedre. Når man starter i jobb eller på skole får man seg ofte nye venner.

Nå er jeg på skolen og skal jobbe litt med karbohydrater med venninner før timen starter.

Ha en kjempe fin dag alle sammen!

Microblading

Jeg har i ca 4 år hatt tattoverte øyenbryn, med teknikken som heter microblading. Burde nok fylt de på for lenge siden, siden det hadde blitt veldig svak farge og man nesten ikke så at de var tattovert. Men i dag har jeg endelig vært å fylt på og er super fornøyd! Jeg gjør dette hos flinke Trine-Lise som jobber på wah wah på triaden. Hvis noen av dere vurderer å gjøre dette og bor ikke så langt unna anbefaler jeg virkelig å gå til henne.

Sånn ble da resultatet. Bittelitt hovent og rødt på bildet, men er super fornøyd. Må også si at mye av fargen forsvinner, så det blir litt lysere.

Ha en fin kveld videre kjære lesere!

Alt for lenge siden sist..

Hei, nå er det igjen veldig lenge siden jeg har blogget. Er ikke så flink blogger som jeg håpet at jeg skulle bli. Har hatt to eksamener i Samfunnsernæring og fått resultat på begge. Den ene gikk ganske greit og strøyk på den andre. Har tenk mye på om dette er det riktige studiet for meg og jeg tror egentlig ikke det. Så tror jeg skal starte på noe annet til sommeren. Sett litt på å gå økonomi og administrasjon på NMBU. Skal prøve å holde dere oppdatert på hvordan ting blir.

I forhold til sykdommen har stemningsleiet vært litt høyt i det siste og har vært litt redd for at jeg har vært på vei til å bli manisk igjen. Men fikk nye og mer medisiner så tror det er under kontroll nå.

Ellers så har jeg hatt en veldig fin jul og nyttår. Spent på hva som skjer fremover og hvordan det nye året blir.

Har forresten blitt brunette, igjen.

Skal prøve å skrive litt oftere fremover. Ha en fin kveld videre, kjære lesere.

Endelig ferdig

Endelig ferdig med eksamen, for en ekstremt deilig følelse å ha gjenomført første eksamen! Så nå er det bare å vente i spenning på hvordan det gikk, det kan enten gå veldig bra eller skikkelig dårlig. Sykt usikker på hvordan det faktisk gikk, så blir veldig spennende å få karakteren.

Feiret at jeg var ferdig med eksamen på buen med Helen, veldig hyggelig avslutning på dagen.

I´m back

Hei, nå er det veldig lenge siden jeg har blogget og jeg beklager for det. Har bare ikke hatt noe motivasjon til å blogge dessverre, men skal prøve å bli litt flinkere. Det har skjedd ganske mye siden sist jeg skrev et blogginnlegg, jeg har blant annet startet å studere Samfunnsernæring på HiOA på kjeller. Jeg syntes det virker som et veldig spennende studie og tror kanskje det er det riktige for meg. Det som jeg syntes er veldig bra er hvordan studiet er bygd opp, siden det er sånn at man har bare et emne om gangen og så eksamen etter det. Slik at man bare trenger å konsentrere seg om det ene faget og slipper en eksamensperiode med mye stress. Eneste som er litt kjipt er at jeg allerede har første eksamen på torsdag, og det er jeg virkelig ikke klar for. Men jeg skal stå på og prøve å gjøre mitt beste, så får det bare gå som det går. 

Jeg har forresten sluttet i CMYK og startet å jobbe på Rema 1000 Lørenskog stasjonsby i stedet. Jobbet jo en liten periode begge steder, men så fant jeg ut at det ble litt for mye å ha to jobber ved siden av studier. 

 

Jeg har og blitt blond siden sist, så sånn ser jeg ut nå. Siden jeg sliter litt med motivasjon til blogging og er så usikker på hva jeg skal skrive om så hadde det vært veldig hyggelig med noen tips til hva dere syntes er spennende å lese om. Så skriv gjerne noen tips til hva dere vil jeg skal blogge om i kommentarfeltet. 

 

Ønsker alle en fin dag videre, så skal jeg prøve å få blogget igjen snart. 

Mitt mareritt

Jeg tenkte at jeg skulle dele dette innlegget igjen, tror de fleste har lest det allerede. Men får de av dere som ikke har lest det er dette et fint innlegg å lese for å bli kjent med meg og min sykdom. 

Det hele startet når jeg hadde bestemt meg for å starte på BI, rett etter videregående. Dette visste jeg allerede i 1.klasse på videregående at jeg skulle, jeg visste ikke hvilken linje eller hva jeg skulle studere. Jeg visste bare at jeg skulle starte på BI, fordi det var kult! Jeg kom inn på studiet økonomi og forretningsjus, var veldig fornøyd med det og jeg hadde lagt planer om å ta master etter bacheloren og bli sivil økonom. Jeg hadde det supert på det studiet, fikk meg gode venninner som jeg var med, og alt virket egentlig helt perfekt.

Men etter 3 måneder så plutselig, mens jeg sitter i forelesning merker jeg at jeg blir veldig kvalm, og det ender opp med at jeg må løpe ut av forelesningen og på do for å kaste opp. Jeg tenkte ikke så særlig mye mer på det da, enn at jeg hadde omgangssyke. Men når jeg etter en uke var kvalm konstant hele tiden, så skjønte jeg at det var noe galt. Så jeg tenker med en gang at jeg kanskje er gravid, og kjøper dermed en graviditetstest. Men den var negativ, takk og pris for det. Men det fikk meg jo virkelig ikke til å skjønne noe som helst, hvorfor var jeg konstant kvalm omtrent hele tiden, jeg var ikke gravid, jeg hadde ikke omgangssyke, så hva var egentlig dette?

Det viste seg å være angst kvalme, og det ble bare verre og verre. Det tok ikke mer enn to uker etter første gang jeg ble kvalm at det ble veldig vanskelig for meg å dra hjemmefra og komme meg på skolen. Hver eneste morgen som jeg skulle i forelesning brakk jeg meg og kastet opp flere ganger fordi jeg gruet meg ekstremt mye til å dra på skolen. Noe som egentlig i ettertid virker litt rart, fordi jeg hadde det jo fint på skolen og jeg hadde venner der. Forelesningene startet ganske tidlig, så jeg måtte som regel dra hjemmefra rundt 06.30 hver dag. Så det ente jo opp at mamma måtte stå opp like tidlig som meg hver dag, for å roe meg ned og snakke til meg og overbevise meg om at jeg må på skolen, hver dag. 

Etter hvert så kom jeg meg nesten ikke på skolen, ikke ut døra en gang heller egentlig. Jeg ble liggende i senga i mørket og være deprimert. Jeg syntes det var helt forferdelig å dra ut, bare det å dra i butikken var nesten umulig for meg. Jeg merket at jeg gruet meg ekstremt mye selv om jeg bare skulle hente posten. Jeg hadde selvfølgelig dager som jeg klarte å komme meg på skolen, og dager som jeg tvingte meg selv til det fordi det var noe viktig som skulle skje på skolen den dagen. Men det var ikke gøy og jeg kastet opp masse. 

Etter hvert så finner jeg ut at jeg må dra til legen, prøve å få noe medisiner for å bli litt gladere og bli kvitt angst kvalmen og depresjonen. Så jeg får med meg mamma til legen og får utskrevet en resept på såkalt "lykkepiller". Skjønner ikke helt hvorfor det kalles "lykkepiller", for man blir langt i fra lykkelig. Man blir helt "flat", jeg ble verken lei meg og deppa men heller ikke glad. Jeg bare mistet alle følelser og ble ikke glad eller nedenfor av noen ting. Men det fikk meg i hvert fall på skolen så jeg fikk gjennomført eksamener for det semesteret. 

I januar trur jeg det var, så var jeg tom for "lykkepillene", så jeg sluttet bare med de. Jeg følte meg mye bedre og tenkte at jeg ikke fikk bruk for de. Alt var helt supert og jeg var kjempe glad. Det føltes ut som om jeg aldri har hatt det bedre enn det jeg hadde det akkurat da. Alt var fint og perfekt, og jeg hadde masse ekstra energi til å drive med forskjellige prosjekter osv. Så dette tenkte jeg at var toppen, nå var livet helt herlig!

Lite visste jeg da at jeg hadde ikke blitt "normal" igjen, jeg hadde bare gått fra å være deprimert til å bli noe som heter manisk. Det helt motsatte av å være deprimert rett og slett. 

"Mani er en sykelig sinnstilstand med meget høyt stemningsnivå og energinivå, som oftest kommer i perioder som varer i uker eller måneder. Den maniske kan bruke penger som han/hun ikke har, kjøpe dyre ting og inngå kontrakter og avtaler som er urealistiske. Mange setter i gang med en rekke prosjekter som vanskelig lar seg gjennomføre. De føler seg uovervinnelige og hemningsløse. Ofte kan maniske personer være irritable ved motgang, og noen ganger aggressive. Noen kan være veldig seksuelt pågående og aktive, og skaffe seg mange partnere (promiskuitet). De sover ofte lite, gjerne 3-4 timer i døgnet. Vedkommende skjønner ofte ikke selv at han/hun er syk." (wikipedia)

Dette var starten på en periode i livet mitt som var langt verre enn det å være deprimert. Det sier egentlig litt med tanke på hvor forferdelig jeg hadde det den perioden jeg var deprimert. Fordi når jeg var manisk så var jeg virkelig ikke meg selv, i det hele tatt. Når jeg ser tilbake på den tiden blir jeg skremt over hvordan jeg oppførte meg og ting jeg gjorde. Jeg kjenner ikke igjen meg selv, og det var akkurat som om en annen person hadde tatt over kroppen min og styrte meg. 

Det som ofte skjer når man er manisk er at hjernen går på så høyt gir at det er vanskelig å huske tilbake på hva man faktisk gjorde. Så det er veldig mye av den perioden jeg var manisk jeg faktisk ikke husker. Det har og skjedd at venninner i etterkant har fortalt meg om ting jeg har gjort, som jeg ikke kan huske i det hele tatt, det er bare svart. Men jeg tenkte allikevel at jeg skal skrive litt om det jeg husker og det jeg har blitt fortalt at skjedde. 

En annen ting var at jeg var ekstremt flink til å "vise meg frem" på sosiale medier, jeg la ut masse rare bilder og videoer på Snapchat, Instagram og Facebook. Det var så mye rart at det startet å gå en haug av rykter om meg. Folk jeg ikke kjente la meg til på sosiale medier fordi de hadde hørt mye rart om hva jeg la ut. Jeg ble et mobbeoffer, folk kommenterte ting jeg da trudde var hyggelig, for å mobbe meg. Det hente flere ganger at jeg startet å snakke med noen jeg ikke visste hvem var i det hele tatt, men de hadde hørt masse rykter om meg. Det gikk rykter om meg over alt, og nesten alle visste hvem jeg var. 

Jeg bestemte meg og for i denne perioden at jeg skulle starte et enkeltmannsforetak, gjennom Forever Living og selge produkter over nett til familie og venner. Dette var bare ett av prosjektene jeg startet på denne tiden, jeg trudde selvfølgelig at jeg skulle bli rik på dette, noe jeg langt i fra ble. For det første var det ganske dyre produkter som viste seg vanskelig å selge. Men med den selvtilliten jeg hadde da, så spammet jeg ned alle Facebook venner jeg hadde og alle grupper jeg var medlem i. Det var ikke bare sånn at jeg sendte en melding til alle Facebook vennene mine heller, jeg sendte nye meldinger om forskjellige produkter mange ganger til alle sammen, og folk ble rett og slett drit irriterte.

 Jeg vil nok si at jeg var ganske langt unna å se ut som en modell for å si det sånn. Men man får jo en ekstrem høy selvtillit når man er manisk, så jeg trudde at jeg kunne gjøre det kjempe bra som modell. Så jeg tok kontakt med forskjellige fotografer og dro på 6 photoshoots trur jeg det var. Det var jo ganske gøy egentlig, men jeg tok blant annet noen litt avkledde bilder, som jeg selvfølgelig posta. Dette ble da et nytt moment i mobbingen mot meg, for jeg så jo virkelig ikke så bra ut som jeg trudde. Ikke nok med det, jeg bestemte meg for at jeg kunne starte å designe hjemmesider i samme periode. Så jeg startet å lage noen hjemmesider da, vil ikke si at de ble så veldig vellykket akkurat da men. 

Så må jeg vel nesten si litt om økonomien min på den tiden, jeg hadde jo rett og slett ikke forståelse for penger. Det første dumme jeg gjorde var at jeg tømte BSU kontoen min, som var 45.000,- som jeg brukte opp på et par uker. Ikke nok med det så tok jeg opp et forbrukslån på 10.000,-. Jeg brukte opp kredittkortet på 15.000,- og ikke minst jeg bestilte masse på faktura som jeg ikke klarte å betale for, så jeg fikk jo masse inkasso regninger. Jeg skjønte omtrent ikke forskjellen på om jeg hadde brukt 100,- eller 10.000,-. Jeg trur jeg hadde mye mer penger jeg hadde og brukte derfor ekstremt mye mer penger enn det jeg hadde råd til. 

Ikke minst så elsket jeg å lage drama. Jeg lagde ekstremt mye unødvendig drama med flere venninner og gutter. Jeg ble sur og irritert for ingenting og oppsøkte krangler. Det var nesten som om jeg kjeda meg litt med mindre det var noen form for drama som skjedde rundt meg. Noe av det verste var vel egentlig det at jeg ikke helt skjønte at jeg var grunnen til alt drama. Jeg kunne si til en venninne at jeg var så lei av at en annen venninne lagde så mye drama for tiden, mens det egentlig var jeg som lagde alt dramaet som skjedde rundt meg da. Så etter hvert så hadde jeg vel nesten ingen venner igjen på den tiden.

Skolen det andre semesteret gikk jo heller ikke bra, fordi jeg gadd ikke bruke tid på skole. Jeg trudde jo at jeg var verdens beste i alt, så da tenkte jeg og at jeg ikke trengte å gå i forelesninger for å gjøre det bra på skolen. Jeg fikk jo heller ikke med meg innleveringer eller arbeidskrav vi skulle gjøre i det forskjellige fagene. Så det tok ikke veldig lang tid før jeg mistet de venninnene som jeg hadde fått på skolen. Alle eksamener som var det semesteret strøyk jeg på, så jeg gjorde det faktisk bedre når jeg var deprimert enn når jeg var manisk. 

Jobben gikk jo heller ikke bra, jeg tulla mye på jobb. Klarte ofte ikke å møte opp tidsnok og det skjedde flere ganger at jeg glemte at jeg skulle jobbe. Jeg var ikke spesielt hyggelig med kunder og kollegaer heller, fordi i min verden var jeg bedre enn alle andre og ingen kunne måle seg med meg. Jeg sluttet å hjelpe kollegaer med å ta vakter, fordi jeg var dritt lei av å jobbe og fant på flere ganger at jeg var syk så jeg skulle slippe å jobbe. Så det ente jo med at jeg til slutt fikk sparken fra jobben. 

Det gikk ikke så veldig bra når jeg skulle kjøre bil heller, fordi jeg var som sagt den beste og bedre enn alle andre sjåfører rundt meg. Jeg gadd ikke å høre på ting som fartsgrenser og kjørte ofte alt for fort. Jeg var virkelig ikke en trygg sjåfør på den tiden i det hele tatt. Så det endte jo til slutt med at jeg mistet lappen, en uke etter jeg hadde mistet jobben. Så da satt jeg der uten jobb, venner eller lappen da.

Det skjedde nok hundre andre ting mens jeg var manisk, men ikke noe som jeg kommer på nå i farten. Men jeg hadde jo rett og slett ødelagt livet mitt denne perioden. Jeg hadde masse rykter på meg og ble mobbet av flere personer. Jeg hadde mistet alle venner jeg hadde, økonomien var helt på kjøret, jeg hadde ikke lappen lenger og skolen gikk dårlig. Jeg trur de fleste rundt meg skjønte at det var noe galt. Foreldrene mine hadde ringt til fastlegen min og sagt at ting ikke var som det skulle, men når jeg dro til fastlegen så nektet jeg for alt så hun skjønte ikke at jeg var syk. Jeg skjønte ikke det selv heller, jeg trudde virkelig ikke at jeg var syk fordi alt føltes på en måte så bra selv om hele livet mitt egentlig gikk super dårlig.

I september så hadde det gått for langt og jeg dro til fastlegen sammen med mamma og pappa. Hun fikk meg da innlagt på akutt psykiatrisk på AHUS på dagen, og jeg ble kjørt dit rett etterpå av mamma og pappa. Jeg skulle nok ha vært der lenge før, med tanke på at jeg hadde vært manisk i 9 måneder, men takk og pris for at jeg til slutt endte opp der. 

Jeg husker at det første jeg gjorde når jeg kom til psykiatrien var å ringe rundt og forklare situasjonen og unnskylde meg til de rundt meg. De fleste godtok det og ønsket meg god bedring, men det var jo selvfølgelig noen som ikke godtok det i det hele tatt. Men det hjalp ekstremt mye å vite at jeg hadde støtte fra noen venner, sånn at det ikke var sånn at når jeg etter hvert ble skrevet ut var helt aleine. 

Det å komme til psykiatrien var egentlig en ganske bra opplevelse for min del, jeg har hørt om folk som ikke har det samme positive inntrykket som jeg har da. Psykiatrien og de som jobbet der reddet meg virkelig. Men ikke misforstå meg helt, for oppholdet der var langt i fra en dans på roser, hørt at jeg faktisk hadde det strengere enn de har det i de fleste fengsler. 

Jeg fikk en del vedtak på meg med en gang, for det første så var jeg skjermet, noe som i teorien betyr at jeg ikke kan være noen andre steder enn på rommet mitt. Så fikk jeg et internett og mobil vedtak, som betydde at jeg ikke kunne bruke mobil eller være på internett. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk noe besøks vedtak, jeg fikk lov å ha besøk av mamma, pappa og Helle. Jeg hadde faktisk besøk hver eneste dag, vi delte opp alle dagene i uka på de 3 slik at jeg fikk minst et besøk hver dag. 

Jeg hadde og god kontakt med de ansatte som jobbet der. Likte jo selvfølgelig noen bedre enn andre og et par stk jeg virkelig ikke likte. Men alt i alt så var det veldig snille og hyggelige ansatte på den avdelingen jeg var på. Det gjorde det jo selvfølgelig litt lettere, fordi jeg følte jeg stolte på de ansatte og at jeg kunne snakke med de om det meste. 

Det var ikke så veldig mye aktiviteter eller ting jeg kunne gjøre der. Så det eneste jeg gjorde var å lese bøker og fargelegge i sånne tegnebøker for voksne. Det blir ganske kjedelig etterhvert og bare gjøre det, men jeg skjønte at jeg trengte ro og hvile for å kunne bli frisk igjen fortest mulig, så jeg godtok det. Når jeg kjedet meg såpass mye ble det jo litt ekstra stas når jeg fikk besøk og. Etter hvert fikk jeg til og med lov til å gå turer med mamma, pappa eller Helle. 

Jeg fikk meg faktisk en venninne på psykiatrien, jeg trur ikke hun ville likt hvis jeg sa hva hun het men jeg kan jo allikevel fortelle litt om henne da. Henne er litt eldre enn meg, 15 år eldre faktisk. Men allikevel så passet vi sykt bra sammen, vi hadde samme sykdom og er veldig like. Hun hadde jo hatt sykdommen i flere år og hadde mye mer erfaring enn det jeg hadde. Så det var veldig greit å snakke med en som visste hva det gikk ut på, jeg hadde ikke hørt om sykdommen en gang før jeg fikk den selv. Vi fikk jo egentlig ikke lov å snakke sammen der inne, men vi klarte alltid å lure oss til å snakke sammen og vi ble veldig godt kjent. Vi har fortsatt kontakt i dag og møtes veldig ofte, så jeg fikk meg rett og slett en venninne for livet og det er jeg super glad for!

Jeg har forresten ikke fortalt enda hvilken sykdom jeg har eller noe om sykdommen. Jeg ble diagnostisert med sykdommen Bipolar 1. "Bipolar lidelse er en psykisk sykdom hvor symptomene består av perioder med unormal oppstemthet (mani eller hypomani) og perioder med depresjon. I mellom sykdomsperiodene kan det være lange perioder uten plager. Bipolare lidelser inndeles i type I og type II. Ved bipolar type I har pasienten minst en gang i livet har hatt en manisk episode, i tillegg til depresjon. Ved bipolar type II har pasienten depresjoner og hypomanier, men ingen maniske episoder. Det er depresjonene som er en store belastningen ved type II-lidelsen. Jeg har jo som dere nå vet hatt den ene depressive perioden og en manisk periode. "

Jeg trur egentlig ikke jeg har så veldig mye mer å si om oppholdet på psykiatrien. Jeg ble utskrevet i november etter å ha vært der i 2 mnd. Som var mye fortere enn de trudde jeg skulle bli utskrevet. Når jeg ble innlagt mente jeg å huske at de sa at de trudde jeg kanskje kom til å være der i 4 mnd. Men med riktige medisiner og de riktige vedtakene ble jeg friskere fortere enn det som egentlig var planlagt, så det var jo veldig positivt egentlig.

Etter jeg ble skrevet ut hadde jeg en litt lang periode hvor jeg var litt små depressiv. Jeg vil ikke si at jeg var i nærheten av å være så depressiv som det jeg var første gang. Men det var litt sånn fordi jeg tenkte over alt negative ting som skjedde når jeg var manisk, jeg hadde ikke noe å gjøre og hadde heller egentlig ingen å være med. Siden jeg ikke gikk på skole lenger, hadde ingen jobb og ikke hadde fått tilbake ordentlig kontakt med noen venner så var jeg egentlig aleine hele tiden uten noe å gjøre og da blir man automatisk litt depressiv.

Jeg husker veldig godt første gang jeg ble ordentlig invitert ut med venninner og ting begynte å snu litt for meg. Det var på 17.mai, da var jeg invitert til champagne frokost hos en venninne. Jeg husker at jeg gruet meg ekstremt mye til dette egentlig, fordi jeg hadde ikke vært med noen av de vennene på lenge og jeg var veldig usikker på hvordan ting kom til å gå. Men det gikk egentlig over all forventning og det gikk kjempe bra. Så etter det så gikk egentlig alt i en positiv retning.

Fra da og til nå har jeg faktisk vært helt frisk og ikke merket noe til sykdommen. Jeg har endelig fått tilbake lappen igjen. Jeg har tatt opp et fag fra videregående for å få litt bedre snitt. Jeg har fått meg jobb som det går kjempe bra i. Jeg har og fått tilbake noen få gode venner igjen. Når alt var på det værste kunne jeg nok aldri tro at ting skulle gå så bra igjen som det det gjør nå. Jeg har virkelig lært mye av både det og være manisk og depressiv og jeg føler meg mye bedre nå. Jeg går og på medisiner for å forhindre at jeg skal bli syk igjen.

Påskeaften

I går starter jeg dagen med å jobbe på CMYK Grorud, det er en outlet versjon av CMYK. Veldig fin butikk og super lave priser, anbefaler alle å ta seg en tur innom hvis de bor i nærheten.

Etter det hadde jeg en fin påskeaften hos mamma med god mat. Deilig å få laget mat til seg og slappe av etter en lang dag på jobb, hva gjorde dere på påskeaften da?

God påske

God påske til alle sammen!

I dag har jeg vært å spilt biljard med lillesøster og pappa, etter det spiste vi lunsj ute. Kjempe koselig!

Siden jeg jobber påskeaften så har jeg ikke de største planene i påsken. De fleste er jo på hytte turer osv men det kunne ikke jeg i år pga jobb. Men i går var jeg en tur i Sverige med mamma og fikk kjøpt meg et par nye sko blant annet.

Hvis dere har lurt på hvordan det har gått med jobb søkingen så driver jeg fortsatt å søker jobber. Har vært på et intervju jeg ikke har hørt noe fra enda, men skal søke enda flere jobber etter påske tenker jeg. Men prøver i første omgang å søke sommerjobber nå tror jeg, er jo egentlig ikke noe poeng å ha 3 jobber når jeg skal studere!

Noen som skal noe gøy i påsken da?

Denne sminken bruker jeg mest

Bruker selvfølgelig mye annen sminke og men dette er det jeg bruker mest til vanlig!

Video blogg

Vurderer å lage video blogg, tips til hva jeg kan snakke om?

Dagens sminke.

Ja vet jeg har fått en sykt stor og irriterende kvise midt i panna...

PINK

Hei alle søte lesere!

Har jobbet veldig mye i det siste som er grunnen til lite blogging, men har det ganske fint igjen nå!

Dagens sminke, all pink i dag

Sideskill

Tester ut sideskill igjen. Hva syntes dere jeg er finest med?

Sannheten

Jeg har nok kanskje ikke vært helt dønn ærlig med dere fordi jeg har sagt at jeg ikke har hatt så mye motivasjon til å blogge noe som er sant. Men jeg har ikke fortalt så mye om hvorfor jeg ikke har hatt motivasjon eller hvordan jeg har det for tiden. For å være helt ærlig med dere har ikke ting vært helt på topp i det siste dessverre. Jeg er ikke deprimert men jeg føler meg litt nedfor. Tror det er fordi jeg ikke har gjort så veldig mye rett og slett, fordi når jeg er på jobb eller er med venner så føler jeg meg helt fin. Problemet er når jeg kommer hjem og er aleine hjemme, da føltes ikke ting helt greit dessverre. Det er jo når jeg har vært hjemme jeg har pleid å bruke tid på bloggen så det er jo rett og slett derfor jeg ikke har fått blogget så mye i det siste. Men tenkte at jeg skal ta meg en runde å søke en del nye jobber så jeg enten kan finne meg en ny fulltidsjobb eller finne en jobb til jeg kan kombinere slik at det til sammen blir fulltid. Så om noen vet om noen jobber så gjerne si ifra, interessert i det meste egentlig uansett hvor stor stillingsprosenten er.

Men jeg tenker at fremover skal jeg prøve å få til å blogge litt selv om motivasjonen ikke har vært på topp, så skal jeg holde dere oppdatert på hvordan det går med jobbsøking og livet generelt. Vil avslutte med å si tusen takk til de faste leserne mine, ser at det er folk inne å titter på bloggen selv de dagene jeg ikke har lagt ut noen innlegg så tusen takk for det. 

Spørsmålsrunde

Hei, jeg har ikke vært så super aktiv her i det siste men skal prøve å bli mye flinkere til det fremover. Hvis jeg ikke klarer det så beklager jeg for at det, har ikke like mye motivasjon som jeg hadde i starten når jeg starta å blogge!

Tenkte å ha en spørsmålsrunde så bare å spørre spørsmål i kommentar feltet om dere lurer på noe?

Kjedet meg litt så sminket meg jeg, hva syntes dere om dagens sminke? (ja jeg vet at det er litt mye kanskje)

 

 

Glemte å skrive at jeg svarer på spørsmålene i et eget innlegg senere! 

Jeg ER ikke bipolar

Selvom jeg har en diagnose og en sykdom betyr det ikke at jeg bare er diagnosen. Jeg er Julie mer enn det jeg er bipolar. Føler at folk tenker på meg som bipolar og syk etter de får vite at jeg har en diagnose noe som jeg føler blir feil! Siden jeg går på medisiner merker jeg ikke så veldig mye til sykdommen. Jeg fungerer minst like bra som alle rundt meg! Jeg har to jobber og står på med trening minst 4 dager i uka, så vil ikke akkurat si at det er noe en syk person hadde taklet. Jeg er ikke syk og jeg er ikke bare bipolar, jeg er JULIE!

Ukens (forrige uke)

Her kommer et litt forsinka "ukens" fra forrige uke. 

Ukens repeat på spotify





 

Ukens beste måltid:

Ukens beste måltid var når jeg spiste på lille persille med Helen. Spiser alltid protein+ salaten, syntes den er så sykt god. 


 

Ukens nedtur:

Var litt nedtur å ta ut det lange håret mitt, men har ikke hatt en sånn spesifikk nedtur egentlig. 

Ukens Mest Leste Innlegg:

ny på håret

Ukens instagram bilder:




Ukens mål

Forrige uke starta jeg med å legge inn mål. Målene er minus eller pluss hva jeg har gått ned eller opp siden 27.02.17

Vekt: -1,6 kg

Kroppsfett: -0,4%

BMI: -0,6

Midje: -9 cm

Bryst: -4 cm

Arm: -2 cm

Lår: +3 cm

Hofter: -10 cm

Ukens blogg: 

Det var ingen som meldte seg på denne uken for å bli valgt ut, så da blir det dessverre ingen ukens blogg denne uka! Håper flere vil melde seg på til neste ukens blogg!! 

FOR Å DELTA

1. FØRST MÅ DU LIKE FACEBOOK SIDEN TIL BLOGGEN MIN, TRYKK HER FOR Å GJØRE DET

2. FØLG BLOGGEN MIN

3. KOMMENTER "JEG ER MED" I KOMMENTARFELTET PÅ DETTE INNLEGGET.

Unnskyld

Jeg har jobbet en del og vært litt opptatt i det siste som gjør at jeg ikke har hatt så mye tid til bloggen! Derfor har det blitt veldig lite innlegg... Nå skal jeg jobbe, men skal prøve å poste "ukens" senere i dag, hvis ikke blir det i morgen! 

Gårsdagens makeup!

Ny på håret

Tenkte å legge ut bilde av håret mitt nå, siden jeg tok av extensionet i stad. Tenkte og å vise dere dagens sminke i samme bildet!

Jobb

Beklager for at jeg ikke har skrevet noe blogg innlegg i dag. Har vært opptatt hele dagen og jobber til 23.00 på rema 1000!

Føler meg virkelig ikke fin uten vipper...

Ha en fin kveld alle sammen!

Trening

Da er jeg klar for trening med Helen. Intervall økt på mølla og litt styrke trening!

Les mer i arkivet » Mai 2018 » Februar 2018 » Januar 2018
bipolarjulie

bipolarjulie

22, Lørenskog

Jeg er en jente på 22 år som fikk diagnosen bipolar 1 i oktober 2015. Jeg skriver litt om hvordan det er å leve med den diagnosen og om andre ting jeg interesserer meg i som sminke, interiør osv. Håper du liker å lese bloggen min og legg gjerne igjen en kommentar.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker